Ellers har det vel ikke skjedd så voldsomt mye siden sist, vi har vært på enda en visning i Buskerud, en tur innom Ikea, på familiebesøk, hatt familiebesøk osv, osv! 
Jo, også har jeg endelig fått pakken i posten med greier til Liam som jeg bestilte for en liten stund siden! 
Bestilte en matte som han kan ligge på på gulvet (som dere ser har kattene allerede godkjent den...), en stelleveske som kan henges på vogna, en søt body og en helt enkel bukse. Han vokser jo så fort at han rekker så vidt å bruke klesplaggene sine 2-3 ganger før han må ha noe nytt, hihi.

Fikk forresten spørsmål om jeg hadde kjæledyr, og ja, det har jeg. Jeg har tre katter. To som bor her hos oss (de på bildet), Mercedes og Turbo,som er helt vanlige huskatter på ca halvannet år.
Ellers har jeg også en litt eldre herremann på 9 år kalt Sniff, han er av rasen Norsk Skogkatt. Jeg har også fått spørsmål om hvorfor bare 2/3 katter bor hos meg, og det er enkelt og greit fordi jeg synes ikke det var noe bra for ham å måtte flyttes hele 7 timer med bil da jeg flyttet hjemmefra, når jeg vet han har det like godt hos mamma. :)

Heihei! Beklager at det ikke ble noe skikkelig innlegg i går, men vi var ikke hjemme før i tolv-tiden, og da hadde jeg egentlig nok av andre ting å gjøre, hihi. 
Gårsdagen ble tilbrakt hos min kjære mamma som fylte 40 år i sluttten av oktober, men ikke fikk feiret før nå. Jeg hadde med meg kameraet men glemte som vanlig å ta bilder, så dere får nøye dere med et bilde av lille, vakre Liam når han skulle legge seg i går kveld, med pysj på! :) 

I dag har vi egentlig bare rota bort hele dagen (og kvelden for den saks skyld!), og det eneste produktive vi har gjort er vel å få i oss litt middag? Haha. 
Ellers sitter jeg å venter som en gal på at pakken med div baby-ting jeg har bestilt skal dukke opp i posten snart! Fant ut at det var på tide og ordne med en sånn "matt" han kan ligge på når han ligger på gulvet, istedenfor å bruke pledd e.l hele tiden, slang også med en stelleveske, en body og en bukse. Herregud som jeg elsker salg, hihi! Jeg har vel som de fleste mammaer helt dilla på å kjøpe alt mulig greier til min lille. ;)

Folk har tidligere spurt meg hvordan det var å være så ung og gå gravid, om jeg fikk mye kommentarer på det osv, så jeg tenkte jeg like greit kunne skrive et lite innlegg om det!

Jeg var 17 år gammel når jeg ble gravid, da hadde jeg allerede bodd sammen med kjæresten min siden 2010 i noen mnd. (For dere som lurer, så ja, vi bor fortsatt sammen.) Etter flere tegn begynte jeg å lure, jeg la på meg, mistet "uka mi" osv, så vi bestemte oss for at jeg skulle ta en hjemmetest, og den var jo åpenbart positiv. På den tiden bodde vi på Berkåk i sør-trøndelag, og jeg hadde legen min i Moss fra da jeg bodde hjemme, så jeg fikk ikke gått til lege før rett etter jula. Jeg hadde med meg moren min da jeg fikk bekreftet det, og da var jeg allerede i uke 20. 
Selvom vi alle var foreberedt på det, ble det nok et sjokk for oss alle, og vi reagerte på forskjellige måter. Mamma begynte å gråte litt, noe som resulterte i at jeg gjorde det også, ikke fordi jeg var trist, men fordi jeg hater å se mamma gråte, haha, og samboeren min ville være for seg selv. Jeg er egentlig veldig glad for at samboeren til mamma var der, for han tok det vel best av oss alle, og fylte den litt anspente stemningen med litt humor.

Utover den nærmeste tiden fortalte vi det til resten av min familie og såklart samboeren min sin side.
Til å begynne med prøvde jeg vel kanskje å skjule magen litt, men til slutt tenkte jeg egentlig bare "faen heller," slutta å bry meg og begynte heller å stirre tilbake om folk stirret på meg. 

Etter at Liam kom til  verden har folk tatt det mye bedre etter min mening. Folk tar det litt bedre når de ser at vi faktisk bryr oss om og tar vare på sønnen vår selvom vi er unge.

Folk sier at det er en del fordommer mot unge foreldre, men det er det faktisk mot eldre foreldre, eller midt i mellom også, for den saks skyld.
Folk finner alltid noe å klage på og rette på. Slik er det for alle tror jeg, og spesielt førstegangs-foreldre uansett alder. Det jeg prøver å si er at så lenge du er glad i barnet ditt og gjør ditt beste for h*n, så kan resten av verden egentlig bare passe sine egne saker!

Noen dager er det slitsomt å være foreldre, men for det meste er det bare kos, og en helt fantastisk følelse!

Jeg er klar over at dette innlegget ble rimelig uoversiktelig, men jeg håper at det alikevel hjalp dere litt til å forstå hvordan ting er for oss, og hvordan jeg tenker og føler det.